PE
Polyethylen er en termoplastisk polymer laget av polymerisering av etylenmolekyler. Det er et av de mest allsidige og vanlige plastmaterialene som brukes i dagens industri. Polyethylen kommer i ulike former, inkludert høytrykks- og lavtrykksvarianter, som har forskjellige egenskaper og bruksområder.
Høytrykkspolyetylen (HDPE) er kjent for sin høye styrke, stivhet og kjemisk motstand, og brukes ofte i produksjon av flasker, rør, beholdere og emballasje. Lavtrykkspolyetylen (LDPE) er mer fleksibel og har god slagfasthet, og brukes i blant annet plastposer, folie og forseglinger.
Polyethylen er populært på grunn av sin lave kostnad, lette vekt, holdbarhet og enkel formbarhet. Det er et bredt anvendelig materiale som finnes i mange produkter vi bruker i hverdagen.
Betegnelse: PE
Kjemisk navn: Polyethylen
Type: Termoplast
Generell beskrivelse
Materialet tilhører, sammen med PP, gruppen polyolefiner.
PE utmerker seg med ekstremt god slagstyrke, og PEHD (high density) er den vanligste type.
Materialet har meget god kjemisk bestandighet.
Bearbeiding
PE finnes i halvfabrikata som plater, bolt og rør.
Bearbeidingsegenskapene er gode, og materialet lar seg sveise og termoforme.
Veldig begrenset limbarhet.
Bruksområder
Plater, profiler og maskinerte deler i industrien, spesielt næringsmiddelindustrien.
Glideplater.
Vakuumformede deksler, kofferter og transportkasser.
Røropplegg for transport av vann og kjemikalier.
Skibelegg.
Spesielt
Høymolekylære typer (PEHD500 og PEHD1000) er også vanlige i maskinerte deler og profiler.
Lav friksjon.
Gode slitasje-egenskaper og meget høy slagstyrke.
Næringsmiddelgodkjennelse på enkelte typer/produkter.
EGENSKAPER | NORM | ENHET | VERDI |
Egenvekt | DIN 53479 | g/cm3 | 0,95 |
Strekkfasthet | DIN 53455 | N/mm2 | 32 |
Slagfasthet v/23°C | DIN 53453 | KJ/m2 | Uten brudd |
E-modul | DIN 53457 | N/mm2 | 700-800 |
Forlengelse v/brudd | DIN 53455 | % | >600 |
Brukstemperatur, varig | – | °C | .-100/+70 |
Temperaturutvidelse | ASTM D 896 | mm/m/°C | 0,2 |
Brennbarhet | UL 94 | HB |
Alle data og retningslinjer er gitt på basis av alminnelig anerkjente tekniske håndbøker, etter beste overbevisning og i god tro, og uten ansvar for mulige feil.